Akers Sogneselskap 200 år

Ole Andreas Lilloe-Olsen

Den fjerde juni i år feirer Akers Sogneselskap 200 år. Dette er et jubileum ikke bare for Sogneselskapet alene, men et jubileum for hele den moderne organiserte bondebevegelse, ja kanskje for organisasjonssamfunnet i Norge i det hele.

Krig og bondefylking

Nå har bønder i Norge en langt lengre tradisjon for å fylke seg. Vi kjenner alle formuleringene om bøndene som holdt ting i vikingtiden fra Snorres kongesagaer og vi kjenner til flere bondeopprør opp igjennom historien, blant annet på Akersneset 6.februar 1498.

På slutten av 1700 tallet var det også tilløp til en ny stor bondereisning ledet av Christian Lofthus. Men mens bondereisningen til Lofthus bar sterkt preg av en kamp mot embetsverket bar opptakten til stiftelsen av Akers Sogneselskap enda mer preg av en nasjonal reisning, og en erkjennelse av at vår avhengighet av Danmark gjorde oss svært sårbare.

Bakgrunnen var selvsagt de usikre forholdene i Europa med spenningen mellom Frankrike og England, britenes beslag i alle danske og norske skip, slaget på Københavns red og angrep på de danske kolonier, og den erklærte fastlandsblokkaden av Storbritannia.

Den 4.juni 1807 gikk derfor en del menn sammen og stiftet Selskabet til Aggers Sogns Vel. Formålet var å øke norsk selvforsyning ved å forbedre jorddyrkelsen, fremme håndverkstradisjonene og opprettholde en god ånd og moral. Til "Stæmpel" valgte man et kornnek som skulle symbolisere styrke gjennom å stå sammen:

Initiativtageren var John Collett på Ullevål gård. Han hadde hatt en del av sin oppvekst i England og laget et selskap etter modell av de engelske "Sosieties". De allerede eksisterende "Akershus patriotiske Selskab" fra 1788 og "Det topografiske Selskab" hadde gode formål om å " opmuntre til økonomisk Udnyttelse av Naturens Gaver og ved Exempler vise, at en effektiv Jorddyrkning kunne bringe gode Resultater og afbøde mange av de Hindringer, som det haarde Klimat stillede". De evnet imidlertid ikke å nå den vanlige bondestanden.

Riktignok var det ikke mange "egentlige bønder" blant Sogneselskapets stiftere heller. Av de 50 stifterne finner vi bare tre: Arne Arnesen på Blindern, Halvor Torgersen på Riis og Johan Muus på Bredtvedt. De resterende var blant de større eiendomsbesittere og embedsmenn. På listen finner vi John Collets bror justitsråd Peter Collett som på den tiden hadde Økern gård, Peder og Morten Anker, stiftamtmann Molkte Moe som disponerte Ladegårdsøen og en rekke både geistlige og militære ledere med gårder. Dette sier imidlertid også noe om hvilken betydning landbruket hadde den gang. Det var ingen "Mega" på hjørnet og alle måtte sørge for mat og klær til sine husholdninger. Og de større foretagerne hadde selvsagt mange i sitt brød og et godt og effektivt landbruk var viktig.

Organisering av "Gaardeiere og Jordbrugere"

På stiftelsesmøtet ble det nedsatt en lovkomite under ledelse av biskop Fredrik Julius Bech.

I vedtektene kom det inn en formulering om at man "til ordentlige Medlemmer af Selskabet fornemmelig ønsker Gaardeiere og Jordbrugere inden Sognet". I de påfølgende år var det utenom tre hederlige unntak: Even Føen, Ole Olsen Lilloe og Ole Olsen Bakkehaugen, imidlertid nesten utelukkende personer av den første kategori som ble invitert og innvotert i selskapet.

Selskapet vedtok straks å starte arbeidet og bevilge de fornødne pengesummer innen tre hovedfelt; jorddyrkning, husflid og fabrikindretninger. Til å følge opp arbeidet hadde man tre kommisjoner: Bedømmelseskommissionen besto av tre medlemmer som bedømte innkomne forslag, Agerdyrkningskommissionen besto av 6 medlemmer fra hvert av herredets distrikter og skulle være bindeleddet mellom de arbeidende jordbrukere i sitt distrikt og selskapet, og Præmiekommissionen som også besto av 6 medlemmer.

I tillegg valgte man sekretær, kasserer, redaktør og bibliotekar.

Kornmagasin og sparebank

Selskapets første primære oppgave ble selvsagt å forsyne sognet med korn vinteren 1807 – 1808. Den engelske blokaden hadde stoppet alle forsyninger utenfra. Agerdyrkningskommisjonen fikk dette ansvaret. De reiste om på hver gård for å finne ut om beholdningen og dens behov for vinteren. Deretter ble det kjøpt opp såkorn av årets avling. Dette ble så rasjonert ut våren 1808. Høsten 1808 var meget regnfull og innhøstingen tok stor skade. Utsiktene til den kommende vinter og vår var mistrøstige. Kommissionærene fikk i oppdrag å kjøpe opp såkorn rundt i grevskapene. I Asker ble det i 1808 dannet et Sogneselskap etter modell av Akers under ledelse av Dr. Jacob Neumann. Sammen gikk de to sogneselskapene inn for å få bygget et felles kornmagasin. Dette ble igangsatt og høsten 1810 sto Asker Bygdemagsin ferdig. I ledelsen satt to representanter fra Akers Sogneselskap. Senere fikk Aker sitt eget kornmagasin i 1812. I kornmagasinet kunne også bygdens bønder sette inn såkorn som de kunne ta ut igjen ved en senere anledning. På 1830-tallet ble det en stadig tilbakevendende diskusjon om å realisere kornmagasinet. Kornkrisen i 1837 utsatte det hele og førte også til at herredsstyret overtok sogneselskapets affærer i magasinet. I representantskapet i juni 1842 blir det besluttet at kapitalen skulle brukes til å danne en låneinnretning – Akers Sparebank. En plan ble utarbeidet av ordfører Adolf Bredo Stabell og tre av bøndene i Aker; Hans Grimelund på Nordberg, Hans Pedersen Aas på Nordre Skøyen og Harald Arnesen på Disen. Banken åpnet 22.januar 1844.

Foruten kornforsyningen ble det i selskapets første tid satt i gang mange konkurranser, blant annet innskaffet en vevekonkuranse mange stoffer med preg fra de forskjellige gårder. Mange finner man igjen i Akerdrakten i dag.

"Den norske Bondeven"

I januarmøtet 1808 vedtok Sogneselskapet å utgi sitt eget tidsskrift, og allerede våren 1808 kom også selskapets første trykksaker. Det var to avhandlinger som ble delt ut gratis i bygden. En om håndtering av ull og en om kornplanting med et nytt "diplingsinstrument". I august utkom den første nummer av selskapets blad "Den norske Bondeven". Pastor Nils Wulfsberg var valgt til redaktør. Bladet kom ut til 1814 da Wulfsberg flyttet til Sverige. Den nye redaktøren Pavels maktet ikke å følge opp suksessen og flyttet året etter til Bergen der hav var blitt utnevnt til biskop. Da Wulfsberg kom tilbake i 1818 valgte han å starte sin egen avis "Morgenbladet!

Bibliotek

Selskapet satte straks i gang arbeidet med å få en boksamling som allmennheten skulle kunne benytte seg av. Oppigjennom årene var innkjøp av nye bøker og utlån en viktig del av selskapets virksomhet. Boksamlingen var først plassert i Akers kirke, men kom senere til kommunehuset. Etter stiftelsen av Akers Sparebank ble det årlig tatt penger fra dennes overskudd til vedlikehold av biblioteket. Boksamlingen teller i dag over 4000 eksemplarer.Se:

http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/searchpage.asp?table=akerbib&language=nor

Det Kongelige Selskab for Norges Vel

Mange av stifterne hadde eiendommer også andre steder, og ideen om Sogneselskap spredte seg raskt til de omkringliggende sogn. Asker ble som nevnt stiftet i 1808 og flere fulgte etter. John Collett satt opp en pris på 100 Rdl. for den beste "Veiledning til Indretning av Sogneselskaber i Norge". Denne prisen vant arkitekten bak Sogneselskapets lover biskop Beck. Og gjennom "Det patriotiske Selskab for Akershus Stift" satte Collett i gang et arbeid for å få stiftet et stort "Selskab for det hele Land, der nærmest skulle virke som en Landsorganisasjon for de mange sogneselskaper. Sammen med grev Wedel Jarlsberg som også var blitt grepet av selvstendighetstanken, men på grunn av sin stilling i den dansk-norske stat ikke åpenlyst kunne fremsette sine anskuelser, avholdt han et møte der det ble nedsatt en komite bestående av greven selv, biskop Beck, professor Rosted, overlærer Rasmussen og overlærer Stoud Platou.

I desember 1809 ble det en pause i krigshandlingene mot Sverige etter en fredsslutning i Jønkøping. Wedel Jalsberg benyttet anledningen og knyttet stiftelsesdatoen for det nye selskapet til 29.desember, dagen for prins Christian Augusts avreise til Sverige, en dag hele Christiania festligholdt.

Lovene til Selskapet for Norges Vel var nesten likelydende med de som Sogneselskapet hadde, og det var tydelig at Fredrik Julius Beck var arkitekten bak begge. Han ble også utnevnt til Sogneselskapets æresmedlem for denne bragden.

Riksforsamlingen på Eidsvoll

Akers Sogneselskap var svært aktivt under hele krigen 1807 til 1814. Da John Collett døde i 1810 tok Peder Anker over som formann i direksjonen. Spesielt da det oppsto en vanskelig høst og en ny kornkrise i 1812 viste selskapet seg nyttig. Anker skulle imidlertid snart få andre interesser da krigen gikk mot sin slutt. Løsrivelsen fra Danmark og den forestående riksforsamlingen på Eidsvoll preget også Selskapets gjøremål. En strid mellom Anker og en del av de innvoterte bøndene om Ankers aggressive eiendomsoppkjøp la nok også en demper på aktiviteten, og da Peder Anker ble valgt til statsminister i Stockholm gikk aktiviteten merkbart ned, og selskapet sovnet nærmest hen.

Kommunalt selvstyre

Det var de aktive bøndene i selskapet som tok opp igjen aktiviteten. Morten Huseby ledet an sammen med navn som Hoff, Smestad, Holmen, Woxen, Frøen og Windern. Selskapet ble nå mye mer politisk og man søkte i større grad å ta styring over bygdens offentlige anliggender. Dels som et utslag av at den årelange debatten om ny Kommunallovgivning ikke syntes å føre noen steder hen. Det var derfor Sogneselskapet som førte an i å ta saker opp, gjerne gjennom distriktets stortingsrepresentant Ludvig Mariboe. Den første sak var problemene med de mange fattige i forstedene til Kristiania. Dernest valgte de ansvarlige rodemenn for ettersyn og vedlikehold av veiene i sognet. De sendte forslag til odelstinget om en ordning der den enkelte veirodes gårdbrukere skulle lønne disse rodemennene. De satte også i gang subskribsjon til finansiering av nye veianlegg og broer. Selskapet sees også å ha sendt forslag til stortinget om forhøyet avgift på vin og brennvin.

Selskapet satte også i gang arbeid med en arbeidsanstalt for de fattige og en undersøkelse av mulighetene for et sykehus. Det ble i løpet av kort tid innsamlet over 3000 Spd.

Etter at formannskapslovene ble innført ble imidlertid alle disse oppgavene overført til herredsstyre. Medlemmene i formannskapet var for øvrig mange av de samme som satt i Sogneselskapets direksjon.

Brannkasse og forsikringsselskap

I 1835 foreslo P.P. Soelvold at det skulle dannes et Brandassuranceselskap. Først i 1841 ble det imidlertid nedsatt en komité som skulle følge opp og sørge for inntegning av medlemmer. Det ble innledet et samarbeid med de andre sognene i fogderiet og i 1844 ble det stiftet en felles brannkasse for Aker, Asker, Nesodden, Ås, Skedsmo, Enebakk og Sørum prestegjeld.

I 1873 sees det at Sogneselskapet tok opp spørsmålet om et "Husdyrassuranceselskap". Det ble nedsatt en komité som innstilte på at det skulle opprettes et eget "Kreaturforsikringsselskap". Fra 1875 synes imidlertid saken å ligge død.

Landbruksspørsmål og organisering

Avlsarbeidet - I 1831 tok veterinær- og jaktkomiteen opp ideen om et arbeid for å forbedre hestematerialet og i 1832 fremla general Birch et forslag til et innbydelsesskrift til "Selskab til hesteracens forbedring". Forslaget gikk ut på at det amtsvis skulle dannes særskilte selskap og man vedtok å rette en henvendelse til amtets syv øvrige sogneselskap. Og i 1833 ble det tegnet aksjer til innkjøp av en fullblodshingst. Selskapet het "hingstbolaget Odin" og det ble også den innkjøpte hingstens navn. Odin rakk å bedekke over 100 hopper mens han var i selskapets eie og er stamfar til mange norske hester.

Meierispørsmålet - Særlig den direksjonen som ble valgt i 1868 var opptatt av nye samarbeidsformer i landbruket. Formann var Johan Sverdrup og viseformann direktør Ole Rømer Sandberg. Haakon Tveter på Østensjø, som senere ble sekretær for Norges Vel, var også en drivende kraft i selskapet. I 1869 tok han opp temaet: " Bør man kaste seg over Melkeproduktionen og hvorledes stiller Produktions- og Salgspris sig til hinanden?" Dette var starten på det arbeidet som ledet frem til stiftelsen av "Meieribolaget AL" to år etter med Johan Theodor Landmark, stifteren av Norsk Landmannsforbund (Norges Bondelag), som en av drivkreftene.

I 1878 var det en heftig diskusjon om melkehandelen i sognet og ønskeligheten av mer ordnede former. Dette ledet til dannelsen av Akers melkeforening som skulle regulere melkeomsetningen med Kristiania. Foreningen endte med dannelsen av "Melkeforsyningen" i 1911. Mieribolaget og melkeforsyningen ble senere slått sammen til Fellesmeieriet.

Innkjøpssamarbeid – Bøndene i Aker hadde lenge gjennom Bygdemagasinet, samarbeidet om innkjøp, lagring og distribusjon av såkorn. I 1870 tok Johan Fredrik Backer på Hasle opp spørsmålet om kunstig gjødning der han spesielt fremhevet kalkens nytte som gjødningsmiddel. Spørsmålet førte til en voldsom debatt der han ble hardt imøtegått. I kjølvannet av diskusjonen ble det imidlertid et samarbeid mellom flere av Sogneselskapets medlemmer om innkjøp av kalk og spredning påfølgende høst. Flere ble også med Backer og investerte i en guanofabrikk i Lofoten.

Husdyromsetning og slakteri – Johan Fredrik Backer var ivrig på flere områder og tok i 1870 også opp spørsmålet om opprettelsen av et ukentlig kvegmarked i Kristiania. Dette spørsmålet sees tatt opp igjen i 1877 da Christian Lilloe foreslo at det burde nedsettes en "komité for å få til en hensiktsmessig ordning av kreaturhandelen i Kristiania, spesielt for å få innskrenket det herskende oppkjøperuvesen." Haakon Tveter på Østensjø, Iver Bredo Olsen på Østre Grefsen, N. Enger og Joh. Sørbye ble valgt. Tiltakene som ble foreslått var: Fast torvdag og nytt fast torvsted, beskatning av oppkjøpere som vanlige næringsdrivende, forbud for de egentlige kjøpere mot å operere gjennom andre. Forslaget ble tatt opp gjennom et møte Sogneselskapet avholdt på den store landbruksutstillingen samme høst der også Stortingsmenn og Akers og Krsitianias autoriteter var innbudne. Resulatet var et nytt og opparbeidet kvegtorv på Grønland; et stort og åpent torv, delvis overdekket med jernskur. Det ble også innledet et samarbeid om et felles slakteri i forbindelse med torvet. I dette arbeidet spilte senere formann Wilhelm Munthe-Kaas fra Nordre Huseby som var disponent i Kristiania Svineslakteri en vesentlig rolle. Og da Fellesslakteriet ble stiftet i 1911 ble Carl Lütcherath, hvis datter var gift med Iver Bredo Olsens sønn, ansatt som første disponent.

Offentlige landbruksanliggender - landbruksdirektoratet

Norges første landbruksingeniør, Jonas Smitt, ble medlem i direksjonen i 1872. På det første møte samme år holdt han et foredrag om forbedring av de norske husdyrraser. I den påfølgende diskusjon ble det opplyst at "bestyreren av de offentlige foranstaltninger til husdyravlens fremme", statsagronom Johan Lindqvist, hadde tatt avskjed fra sin stilling og at Indredepartementet ikke hadde til hensikt å ansette noen etter ham. Dette skapte rabalder og selskapet vedtok å sende en adresse til Stortinget. Jonas Smitt og Haakon Tveter påtok seg å utarbeide og begrunne forslaget. Direksjonens forestilling ble oversendt Regjeringen og i 1874 bevilget Stortinget lønn til en landbrukskonsulent under Indredepartementet der Jonas Smitt ble ansatt, og i 1877 ble det opprettet et Landbruksdirektorat med Smitt som den første landbruksdirektør.

Landbruksorganisasjon, politisk parti og fagforbund

På 80 og 90-tallet dukket diskusjonen om et eget politisk parti og en agrarorganisering opp for fullt. Det ble vist til den agrare organiseringen i utlandet og at kommuner og velforeninger hadde overtatt stadig flere av selskapenes andre oppgaver. Sogneselskapets direksjon var imidlertid negative til dette. De var skeptiske til et "særparti av landmenn" og mente spørsmålet om tollvern ikke på samme måte samlet norske bønder. Sogneselskapets Ole Rømer Sandberg laget i 1893 en artikkel som konkluderte negativt. Tidligere amtsagronom Knut Knutsen Heje som var disponent for meieribolaget var også en av motstanderne. Under Johan Landmarks fødselsdagsselskap i Ås samme sommer ble imidlertid de første spirer til en landsomfattende landbruksorganisasjon sådd, og 6.februar i 1896, på dagen 398 år etter bondeopprøret på Akersneset, ble Norsk Landmannsforbund stiftet. Landmannsforbundet tok også kornneket som symbol uten at det sees at dette har skapt noen diskusjon i Sogneselskapet. I 1899 ivret flere for at Sogneselskapet sammen med Vestre Aker Landmannsforening, Østre Aker Landmannsforening og Sørkedalen Vel skulle gå sammen til Aker Landmannsforening. Motstanden i Sogneselskapet var fortsatt stor, men generalforsamlingen i 1912 vedtok at Sogneselskapet skulle tilslutte seg Landmannsforbundet. Dette kan imidlertid ikke sees å ha fått noen praktisk betydning. Tvert i mot sees Aker Landmannsforening og Sogneselksapet fra da av å eksistere side om side, dels med de samme og dels med noe forskjellige medlemmer.

Sogneselskapet i dag

Akers Sogneselskap har i dag ca. 150 medlemmer og består for en stor del av representanter for de gamle bondeslektene i Oslo og Aker, men etter hvert også andre med spesiell interesse for Akers bygdehistorie. Selskapet har to årlige arrangementer, en utferd på stiftelsesdagen den 4.juni og et foredrag og en gåsemiddag i forbindelse med generalforsamlingen 11.november. Det ansees fortsatt som ærefult å bli invitert som foredragsholder i selskapet. Medlemskap fordrer invitasjon og enstemmig innvotering. I dag har selskapets funksjon som interesseorganisasjon for Akers bondebefolkning opphørt. I dag fremmer selskapet Akerbygden og den opprinnelige bondebefolknigens betydning for Oslo bys historie og identitet. Selskapet er tilsluttet fellesrådet for historielagene og sitter blant annet i styret i Stiftelsen Oslo bymuseum. I 1947 utga selskapet en bok om Akersgårdene og i jubileumsåret er det igangsatt et arbeid for å få laget en fullstendig bygdehistorie og gårds- og slektshistorie for Oslo og Aker.

Vi gratulerer dette gamle ærverdige selskapet som har betydd så mye for landbruket og landet med 200-års dagen!