Bygdebok for Oslo
Gårds- og slektshistorie for Oslo Herred og Aker Kommune

 

Bakgrunn:

Etter vedtak i direksjonen i direksjonsmøtet 16.februar 2005 ble det iverksatt et forprosjekt med sikte på å få utarbeidet en gårds- og slektshistorie for Aker.

Det er ikke utarbeidet noen nærmere retningslinjer, men vedtaket er fattet på bakgrunn av notat fra Ole Andreas Lilloe-Olsen til direksjonen og referat fra møte i Oslo om temaet. Det legges til grunn at dette gir visse føringer for det videre arbeid.

Lilloe-Olsen har ledet arbeidet. Med i gruppen har han hatt medlemmene Øyvind Gaukstad, Tom S. Vadholm og Johanne R. Smestad. Som konsultative medlemmer har vi hatt medlem Kjell Veivåg og Håkon Tysdal fra Det Kgl. Selskap for Norges Vel.

Mål:

I direksjonen har man senere gitt tilslutning til følgende mål med prosjektet:

Fremme historie og tradisjoner knyttet til Akerbygden og dens opprinnelige bondebefolkning som en viktig del av Oslo bys identitet.

Prosjektgruppa har i tillegg vedtatt følgende bærende prinsipper:

I. Sentrale problemstillinger

1. Hva slags bok vil vi ha?

Konklusjonene i forprosjektgruppa er at vi må ha et skikkelig historisk verk av høy kvalitet. Dersom det skal utarbeides noe enklere bør Sogneselskapet overlate arbeidet og utgivelsen til noen andre.

Gruppa har derfor tatt utgangspunkt i uttalte behov og ønsket bokverk. Vi søker finansiering på grunnlag av dette.

Gruppa har i sitt arbeide tatt utgangspunkt i tidligere notat fra undertegnede til direksjonen bygget på mal fra Norsk Lokalhistorisk Institutt.

Omfang: Hvor mange bind og hvor stort bokverk skal/vil vi ha?

Vi ønsker å utgi et verk på til sammen 7 - 8 000 sider i fem bind (muligens 10 bind  i samme format som Oslo bys historie), hvorav et bind er en generell bygdehistorie og de fire andre er gårds- og slektshistorier for de fire sognekommunene. Historien skal i første rekke konsentrere seg om matrikkelgårdene. Det skal være rikelig med illustrasjoner og flere farver. Et eget bind om husmannsplasser i Aker er under planlegging av andre. Muligens kan disse sees i sammenheng.

Forprosjektgruppa foreslår som hovedtittel: Bygdehistorie for Oslo med undertittel gårds- og slektshistorie for Oslo Herred og Aker Kommune. Bindene deles inn slik:

    1. Generell bygdehistorie for Oslo
    1. Gårds- og slektshistorie for Ullern Sognekommune (G.Nr. 1- 32)
    2. Gårds- og sleksthistorie for Vestre Aker Sognekommune ( G.nr. 33-82)
    3. Gårds- og slektshistorie for Østre Aker Sognekommune (G.nr. 83-150 + 165-167)
    4. Gårds- og slektshistorie for Nordstand Sognekommune (160-206 )

Plassering av ulike register og oversikter må avklares nærmere.

Det legges i verket vekt på bondekulturen og hva den har betydd for utviklingen i Aker og Oslo. Det er utgitt mye historie om Oslo der vekten har vært lagt på byutvikling, industrialisering og sjøfart. Således har det vært gitt mange nok signaler om at bondekulturen har blitt sett på som mindre viktig. Akers opprinnelige bondebefolkning tilhører i dag også en klar minoritetskultur som bør få sin rettmessige plass i Oslos historie.

Aker har i utgangspunktet vel 200 matrikkelgårder. Noe oppdeling av disse i mindre gårder har det vært etter 1837, men ikke så mye som i enkelte andre kommuner. Gårdshistorien slutter i det øyeblikket gården slutter å eksistere som sådan, eller i det øyeblikket den siste eierfamilien flytter fra gårdens grunn.

Vi følger slektene lengst mulig, men setter en sluttstrek for personopplysninger ved oldebarn av siste bruker/eier og søker å unngå å berøre familieforhold som kan endre seg i løpet av produksjonstida for boka. Opplysninger om folk utover det som er fritt tilgjengelig i arkivene vil vi være forsiktige med. Eventuelt vil vi be om tillatelser slik at bøkene har størst mulig verdi for slektsgranskere og relevans for de som ikke har bodd så lenge i områdene der den enkelte gård befinner seg.

Opplegg for den enkelte gård:

Gårdens navn – forklaring, mulige andre tolkninger, tolkninger på folkemunne osv. Historier knyttet til navnets opphav. (Eks. Ullern – beskrivelse av Guden Ollerus – solguden fra Saxo Gramaticus, og ski og idrettsguden Ull i norrøn mytologi fra Snorre Sturlasons Edda.)

Tidsanskuelse for anleggelse av leirplass, boplass og fast etablering av bosetting. Navn, geografisk beliggenhet, klimautvikling, avstand til vann, sjøen, jakt- og fiskeområder etc. Arkeologiske funn knyttet til eiendommen.

Gårdens geografiske plassering. Kart. Endringer i grenser og grenseforhold opp igjennom tidene.

Naturgitte forhold: naturressurser i forhold til jord og jordstruktur, A og B jord

Skogteiger og fordeling på bonitet. Plasseringer i ulike vegetasjonssoner:

Produksjonsforhold og produksjon: Tall fra ulike tellinger, skyldmark etc. (forklaring av gamle begreper må være listet opp et sted i hvert bind)

Gamle historier, sagn og historiske personer knyttet til gården fram til reformasjonen.

Hovedbølenes eierrekke slik den fremgår av Sollid pluss eventuelle nyere opplysninger og justeringer.

Slektsoversikter for den enkelte gård:

Eierslektene og Brukerslektene (oppsittere, forpaktere, forvaltere og andre med bruksrettigheter):

1. Forfedre i grove trekk så langt tilbake slekten kan føre sine aner (lange kongerekker og lignende som er beskrevet bedre i andre historiske verk unntatt) Både eier-og bruker slekter i Aker er mye inngiftet i hverandre. En slik forfedreoversikt vil ikke bli gjentatt for hver gård. Her tenker man å vise til den ett sted evt. å samle sentrale gamle slekter i en egen oversikt.

2. Familiemedlemmer følger gården og rene oversikter kan ha med til og med oldebarn til eiere, til og med siste registrerte eier. Der et familiemedlem gifter seg til en annen gård/plass i Aker, eller inn i slekt med tilknytning til en slik, følger slekten i denne linjen den "nye" gården. Det vises da til den.

3. Grove trekk på enkelte utvalgte slektslinjer etter dette med spesiell tilknytning til bygda eller av stor historisk verdi.

4. I enkelte tilfelle av spesiell interesse tar vi med grove oversikter over inngiftede personers slektstrær.

5. Personskildringer av alle eiere og brukere så langt det er mulig, men dog innenfor en begrensning på 2 500 ord for en person.

6. Enklere personskildringer for enkelte etterkommere til og med fjerde slektsledd. Maks 250 ord per person.

7. Korte beskrivelser av andre landbrukseiendommer eller andre spesielle eiendommer disse har hatt i nabokommuner eller i områdene rundt Oslo.

8. Personskildringer av utplukkede forfedre, etterkommere og fjernere slektninger etter gitte historiske, politiske og økonomiske kriterier; personer som har foretatt seg noe spesielt eller spennende, bemerket seg innenfor sitt fag eller lignende, personer som har hatt betydning politisk, kulturelt eller organisatorisk, personer som har betydd mye i forhold til næringsutvikling og økonomi.

9. Fradelinger og oppdelinger i henhold til tidligere historie og i følge grunnboken.

10. Kort. Historier for underbruk og husmannsplasser med beboere ved folketellinger inklusiv folketelling for 1910. (Se evt. eget bind eller verk om dette)

Hvem skal være utgiver?

Utgangspunktet vårt er at Akers Sogneselskap skal være utgiver. Alternativer er Oslo kommune, et forlag eller en stiftelse med bygdebokutgivelsen som formål. Oslo kommune har et prinsipp om å ikke delta i stiftelser og har uttrykt ønske om Akers Sogneselskap som utgiver. Vi vil imidlertid undersøke muligheten for at Oslo kommune kan ta på seg et arbeidsgiveransvar for de forfattere det gjelder.

Finansieringen må hentes fra flere hold. Vi må ha en grunnkapital der vi søker om midler fra Oslo kommune, bedrifter med sin historiske opprinnelse i tilknytning til gårdene, historielag og andre foreninger med interesser i denne type historier som velforeninger, bondelaget, grunneierlaget osv. Videre må vi beregne en mulig inntekt ved det fremtidige salget og belåne det resterende av produksjonskostnadene pluss renter. Vi har flere eksempler på at det offentlige ved kommunene og fylkeskommunene har dekket nesten hele beløpet ved slike utgivelser. I Oslo skulle vi imidlertid ha et stort marked også for enkeltbind dersom vi deler dem opp noenlunde etter eksisterende bydeler/områder.

Forprosjektgruppa har foreløpig utarbeidet følgende budsjett per bind (Eks 5 bind av 1400 sider):

UTGIFTER

 

Lønn og honorar

 

3 forfatterårsverk à 450.000 (ekskl. sosiale utgifter.)

1.350.000

Bilderedaktør, assistenthjelp, faglig konsulenthjelp (30.000 pr. år)

90.000

Register, manusvask, kontroll, korrektur (1 månedsverk)

30.000

Sosiale utgifter (20% av samla lønn og honorar)

294.000

Utstyr og drift

 

PC, programvare, opplæring

50.000

Leseapparat (mikrofilm) og opptaksutstyr (lyd og bilde)

30.000

Kontorhold (kontorleie, tlf., porto, forbruksmateriell) 50.000 pr. årsverk

150.000

Andre adm.utg. (møte og reiser for nemnd, prosjektleiing etc.) 10.000 pr. årsverk

30.000

Faglig oppdatering for forfatter (kurs, seminar, litteratur) kr. 10.000 pr. årsverk

30.000

Arkiv- og museumsbesøk - reiser og opphold (3 uker pr. årsverk à 6000 + reise. Behovet og kostnader vil være sterkt varierende)

54.000

Kildekopiering (behovet vil være sterkt varierende)

20.000

Innkjøp av fotos, utarbeiding av kart o.a. illustrasjoner

50.000

Diverse

47 000

Bokproduksjon og marknadsføring

 

Formgiving, bildebehandling, trykking, innbinding. Opplag 3000.

375.000

Marknadsføring

100.000

Sum utgifter

2.700.000

 

INNTEKTER

Offentlige direkte tilskudd

1.500.000

Fondsavkastning

100 000

Sponsorinntekter (Tabula gratulatoria)

100 000

Salgsinntekter, 2000 eks. à kr. 500,-

1.000.000

Sum

2.700.000

Totalt budsjett for 5 bind

13 500 000

Oslo kommune har i uformelle møter anslått en tredeling:

Oslo kommune 1/3, Sparebankstiftelsen 1/3 og ekstern finansiering 1/3.

Det planlegges et finansieringsmøte med kommunen og sparebankstiftelsen med dette som utgangspunkt.

Hvem skal sitte i prosjektgruppa og hvilke oppgaver skal den ha?

Prosjektgruppa skal fungere som en effektiv planleggings og styringsgruppe og bør ikke være for stor.

De som sitter i gruppa bør til sammen dekke i alle fall følgende mer eller mindre obligatoriske kvalifikasjoner og egenskaper:

  1. Politisk/administrativt ansvar i forhold til utgiver og bevilgende myndigheter
  2. Kompetanse på økonomistyring og prosjektledelse
  3. Sterk tilknytning til gårder og slekter i bygda
  4. God lokalkunnskap og god kontakt med historielag og andre interesserte i lokalmiljøet
  5. Lokalhistorisk fagkunnskap
  6. Innsikt i formidling, herunder språk og fremstillingsform
  7. Innsikt i bokproduksjon

Punkt 1-4 må sees på som ufravikelige krav. Punkt 5-7 er sterkt ønskelige, men kan kompenseres gjennom god konsulenthjelp utenfra: NLI, norsklærere, journalister, faghistorikere, grafiske bedrifter osv.

Det forutsettes at Akers Sogneselskap og Oslo Kommune er representert i en slik gruppe. Flere av punktene kan selvsagt være representert i en og samme person.

Prosjektgruppas oppgave kan variere. NLI har laget et forslag til instruks for bygdeboknemnd som kan benyttes som en veileder og vil være behjelpelig med utarbeidelse av en slik spesielt for dette prosjektet:

"Instruks for bygdeboknemnd

  1. Boknemnda skal utarbeide faglig og økonomisk plan for bokverket, inkludert framdriftsplan.
  2. I samarbeid med kulturetaten i kommunen skal nemnda forestå utlysning av forfatteroppdraget og skal avgi innstilling om søkerne.
  3. Nemnda skal i samråd med kulturetaten og i dialog med den forfatteren man vil engasjere utarbeide skriftlig kontrakt for oppdraget.
  4. Nemnda skal holde kontakt med forfatteren gjennom regelmessige møter, skal bistå ham/henne i arbeidet på de måter man blir enige om, lese alle manuskripter som legges fram og avgi uttalelser om dem, eventuelt utpeke også andre konsulenter.
  5. Nemnda skal årlig - innen en viss dato, tilpasset budsjettrutinene i kommunen - legge fram for kommunen regnskap og arbeidsrapport, sammen med budsjettforslag og arbeidsplan for neste budsjettperiode.
  6. Nemnda skal administrere kontakten med trykkeri, ha det endelige ansvaret fra oppdragssiden for bokutforming og trykningsspesifikasjoner, og skal fastsette opplaget.
  7. Nemnda skal planlegge og gjennomføre et adekvat markedsførings- og salgsopplegg for boka eller bokverket.
  8. Nemnda har ansvaret for at kildemateriale som er anskaffet for bygdebokprosjektets regning blir tatt vare på og gjort tilgjengelig for lokale brukere når bygdebokarbeidet er fullført. "

 

Hvor lang tid tar det å skrive en gårds- og slektsbok for Aker?

I følge Lokalhistorisk Institutt vil det i snitt gå med tre årsverk per bind for å lage en slik bok. Vi tar det som et utgangspunkt og ser at vi står overfor til sammen 15 årsverk. Som regel tar det lenger tid å skrive det første enn de etterfølgende bind. Mye av kildearbeidet må gjøres på en gang for hele bygda. Forprosjektgruppa har landet på at en av hensyn til tiden og fremdriften må ha en hovedforfatter for hvert av de fem bindene som arbeider mer eller mindre parallelt. Mye arbeid må koordineres og samkjøres både gjennom nøyaktig oppsett for hver gård, enighet om språklige ting, bruk og organisering av kildehenvisninger og noter osv. Verket må ha en egen redaktør med et overordnet ansvar i dette arbeidet.

For Akers del er mye av kildearbeidet gjort. Det er blant annet naturlig å bygge videre på boka til Bull, og Sollid og bøkene til Holden, Mustad osv.

 

Hvem skal være forfattere og lage boka?

Vi ønsker å overlate det vesentlige av arbeidet med Bygdehistorien for Aker til noen med historiefaglig- og formidlingsfaglig profesjonell bakgrunn. Den skal skrives ved hjelp av forfatter(e) på ordinære lønns- og arbeidsvilkår.

Vi vil ha en prosess med hjelp av historiske "headhuntere" for å få de beste vi kan få innenfor de økonomiske rammer vi kan tilby.

Vi supplerer med andre skriveføre personer som har landbrukskompetanse eller andre spesielle forutsetninger for å få frem historiene som leverandører av stoff. For eksempel personer som selv forteller om gården sin, arbeidet sitt, slekten sin eller spesielle hendelser, eller er gode fortellere som gjengir tradisjonsmateriale, en journalist som lager intervju med eller reportasjer og artikler om folk som har levd og virket i byen eller bygda osv. osv. Dette kan bli særs leseverdig og verdifullt stoff, og vil også kunne fange stor interesse hos et større publikum.

En redaktør valgt av Sogneselskapet skal ha ansvar for å koordinere arbeidet med forfatterne, lede teamet, passe på at forfatterne leverer stoff og sy det hele sammen. Eventuell godtgjørelse til redaktør må påregnes.

Forhåndskunnskap til byen, bygda og lokalbefolkningen og innsikt av mentalhistorisk art må tillegges vekt, men en faglig kvalifisert forfatter vil raskt kunne tilegne seg den nødvendige lokalkunnskapen og for øvrig trekke veksler på en prosjektgruppe og andre lokale krefter. Et blikk utenfra vil også å ha særlige kvaliteter i formidlingsoppgaven til byens befolkning.

Evnen til å tilegne seg den lokalkunnskapen og lokalfølelsen en ikke måtte ha på forhånd, må være en del av kvalifikasjonskravet til gårds- og slekstbokforfatteren.

 

Forfatterens oppgaver

Redaktøren

 

Bilderedaktøren

 

Det finnes masse stoff om Aker. I mange tilfelle vil begrensning og utvelgelse være den største utfordringen. Skal det være en rød tråd i verket er det imidlertid et poeng at stoffet om de ulike gårdene og slektene har en god del likhetstrekk. Dette vil kreve mye arbeid og sortering av kildemateriellet. Historielagene har sannsynligvis gjort en del arbeid her som vi kan ha stor nytte av, og muligens kan de hjelpe oss ytterligere med både innsamling og registrering etter en rask kursing i hva vi er ute etter. Selve utvalget av tekster og bilder skal ikke gjøres på dugnad, men oppsporing, kopiering, registrering og systematisering er viktig arbeid som kan gjøres på denne måten.

DIS-Norge har igangsatt et arbeid med digitalisering av kirkebøkene. Dette er et arbeid som kan være særlig verdifullt for oss. Tilsvarende arbeid er igangsatt i forhold til det omfattende materialet med eiendomsdata som.

Hvilke dataprogrammer og datakilder vi skal bruke i prosjektet må bli en egen sak.

Til innsamling av muntlig materiale kan vi også bruke legfolk. Bruk av spørreskjemaer kan være en aktuell metode. Her er det viktig at vi er nøyaktige i utarbeidelsen av spørreskjemaer slik at vi får inn opplysninger som er både interessante og relevante. Det er ofte de muntlig overleverte historiene som kan gi fargerike og underholdene tekstbolker.

Gjennom spørreskjema kan vi også sikre oss nødvendig til å publisere opplysninger.

En vellykket spørreundersøkelse er avhengig av tett oppfølgjing. Det er vanlig å ha rodemenn eller grendekorps av frivillige som følger opp de enkelte familiene, kanskje ved at en går fra dør til dør og hjelper til med utfyllingen, evt. mottar melding om at vedkommende ikke ønsker å være med.